Fargerike er også båtene, husene og landsbyen til fiskerne. En fargeklatt som man blir i godt humør av.

Elva renner ut i denne havna nord i Cha Am. Er bebyggelse på begge sider av elva, og massevis av gode spisesteder. Det var ganske mange båtvrak langs havna og piren. Selv om livet og stemmene kan ljome, så er det allikevel en ro over stedet. Bak skimtes fjellene litt lenger mot vest. Man kjenner lukten av fisk, maling og salt sjølukt. Er bare å snuse inn, og la tankene vandre fritt.

Jeg snakket litt med de vanlige arbeiderne/fiskerne på noen båter, og deres inntekt var nesten det dobbelte av de små risbøndene hjemme. Deres hus virket og mye bedre, og ikke så fattigslig som de falleferdige bølgeblikkhusene hjemme. Ett annerledes Thailand, enn det turistene ser mest.

Personlig synes jeg, dette er både mer malerisk og pent. Men vi er ikke like alle, og andre kan ha helt annerledes opplevelser de synes er finere. Uansett om man er blant vanlige mennesker som fiskere, småbønder, i Bangkok, Phuket eller Pattaya, så ER man i Thailand. Mange fnyser og sier Pattaya ikke er det ekte Thailand. Vel beboerne snakker thai der, og de er thailandske statsborgere. Det ekte Thailand er vel der de thailandske innbyggere bor?

Siden jeg har vært fastboende i Thailand siden 1999, så har jeg vel fartet mer rundt i fjellet og innland, samt på stille strender der turistene ikke kommer. Jeg har flyttet til Thailand, for å være sammen med landets beboere. Hadde ikke dette vært så vesentlig, så hadde jeg nok enda bodd i Oslo. Kanskje bodd i Thailand noen vintermåneder, for helsa blir så mye bedre av det. Men jeg har valgt etter noen turer i 1997 og 1998, og har vel fått det jeg håpet å finne.

Cha Am, 6. september 2013