Hvorfor i all verden bosetter Skandinaver seg i Thailand?

For bare noen dager siden fikk jeg besøk av en gammel venn, en skandinav som har bodd her i mange, mange år. Det er rart med det når du sitter slik og sludrer, det ene temaet etter det andre dukker opp, og plutselig satt vi og filosoferte over hvorfor så mange skandinaver valgte å bosette seg i Thailand.

Tidlig på 80-tallat startet den "andre" folkevandringen ut fra Skandinavia, den første var jo i århundreskiftet med utvandringen til Amerika. Spania markerte seg straks som flyttemål nummer en. Hele Solkysten ble etter hvert fylt med mange skandinaviske kolonier, og noen hadde så stor eventyrlyst at de fortsatte videre sydover til de Kanariske åyer. Grand Canary og Tenerife fikk begge anselige skandinaviske kolonier utover 80-tallet. Mange emigrerte for godt, mens andre flyttet ned for 6 til 9 måneder hvert år. Store skandinaviske bedrifter kjøpte små eneboliganlegg som de igjen leide ut til sine ansatte som sommerboliger. Hytte i Spania var jo bra!

I begynnelsen var de utflyttede stort sett pensjonister og trygdede, både psoriasis- og revmatismepasienter fikk sine sentre langs Solkysten. Men det kom da yngre mennesker også, mennesker med forretningsideer og planer. Barer og restauranter, grisefarmer og helsefarmer ble startet. Noen hadde stor suksess, andre stengte etter en sesong eller to. (Noen som kjenner seg igjen fra Pattaya)?

Alle ting forandrer seg imidlertid. "Spania-glansen" begynte å falme. Statusen ble borte, prisene steg og kriminaliteten økte. Plutselig var tilbudet større enn etterspørselen. Fra slutten på 80-tallet begynte strømmen å gå den andre veien igjen. Noen flyttet "hjem" igjen mens andre begynte å se seg om etter nye steder. Florida og California tok imot noen likeså flere steder i Sør-Amerika, mens andre, spesielt sjøfolk havnet på Phillipinene. Thailand hadde jo allerede vært et feriemål i flere år så naturlig nok havnet nokså mange her etter hvert. Antallet skandinaviske turister til Thailand har steget hvert år de siste 20 årene som TAT har ført sin statistikk over ankomne turister til Thailand. De siste årene har skandinavene faktisk hvert de som har hatt en størst prosentvis økning av turister år for år! Ja, og så er vi tilbake til filosoferingen, hva gjør at de bosetter seg akkurat her?

Vi ble etter hvert skjønt enige om at grunnene er nesten like mange som de som velger å flytte hit så vi glemmer årsakene.

Min gode venn fortalte en historie om en av hans andre venner som også havnet her nede. Hadde aldri vært i Thailand før, kom direkte til Pattaya, skrek over seg av glede, "Disneyland for voksne"!

Returbilletten var om to uker. Den tolvte dagen ringte han flyselskapet, utsette hjemreisen i to uker til? Glad fikk han bekreftet at det var helt i orden. Ja så skjer det ufravikelige da og forelsket og ikke bare i jenta, men hele systemet og landet og folket. Ringer hjem og søker permisjon på jobben (forsøker jo med en sykemelding først, men den var ikke så enkel), dårlig respons fra sjefen på spørsmålet om permisjon, ikke noe problem, hadde sparepenger på bok hjemme, kunne vel ordne noen kroner her og der også. Gi blaffen i jobben, hadde jo kvelden før sett den lekre baren som var så billig til salgs, og den nye kjæresten bare dyttet i riktig retning. Hadde aldri møtt noen som han, snill og kjekk, ja og venninnene hennes misunte henne allerede, hun som hadde møtt "mannen i sitt liv"!

Baren, ja å jøss for et tilbud, hele lageret fulgte med på kjøpet, flere flasker med god drikke. Og så betjeningen da, alle "vertinnene" skule jo fortsette og kjæresten ble kasserer (hun hadde jo sett en kalkulator flere ganger), ikke noe problem.

Regnskap og slike ting skyver vi langt i bakgrunnen, tull å snakke om sånt nå som vi blir selvstendig næringsdrivende og med egen bar. Barnedrømmen blir oppfylt, nå skulle kompisene hjemme sett meg tenker han mens en av de små søte vertinnene blander den 11. wiskeypjolteren, og klokka er jo ikke mer enn 23:00! Paradis på jord! Kan ikke komme nærmere. Kommer noen regninger etter hvert men det er jo bare naturlig at vi må bruke lommeboka i startfasen, betaler jo ikke for wiskeypjolteren heller!

Noen bekjente kommer innom og ønsker lykke til og bare smil hele veien. F*en, jeg er jo svær bareier. Kontoen hjemme begynte å tynnes men glem det, finnes jo noe som heter forskudd på arv! Ja, og også alle møblene i leiligheten da. Fullt kjøkken og vaskemaskin og hele sulamitten, nei da, ikke fortvil, snart kommer de store pengene fra baren, har jo vært mer enn to kunder både i går og i dag. Må bare "gå seg til", det er jo tross alt et par skandinaviske barer til i Pattaya. Men ryktene vil gå, flotte vertinner, rimelige priser og en j*vlig hyggelig bareier.

Det var første april vi kjøpte baren og alle vet jo at sesongen ikke starter før i slutten av november så ta en pjolter til og ha litt is i magan.

Femtende november, en eneste barkrakk er fullstendig nedsittet, der hvor jeg sitter hver kveld, ja forresten, de siste månedene har vært litt kjedelige så jeg har vært noen turer rundt på byen. Må jo se noen nye ansikter, og kanskje treffe noen potensielle nye kunder, sier jeg til kjæresten hvertfall. Ikke akkurat billig å gå til "Kontoret" på formiddagen og ned i "sekseren" senere på kvelden, men søren det fortjener jeg da, jeg som er stor bareier!

Femtende desember, hvor i all verden er det blitt av den store sesongen, ikke en kunde, lommeboka har blitt veldig tynn, venner har sluttet å ta telefonen når jeg ringer, er vel lei av maset om "bare et lite likviditetsproblem", trenger bare en 20 - 30.000! Det siste jeg fikk solgt hjemme var stresslessen i skinn og den flotte platesamlingen jeg var så stolt av, fikk vel kanskje 5% av verdien. Kamera og barbermaskin hadde jeg allerede solgt gjennom Pattaya Mail.

I dag flyttet kjæresten og da jeg kom til baren i kveld fikk jeg egen boks med regning i! Skreik jo litt høyt med en gang, men min forhenværende drømmekvinne bare ser litt overfladisk på meg og sier; Husk at baren er min! Jeg skal være snill og du kan få ta med deg en flaske Mekong på rommet men blandevann får du kjøpe selv!

Ni måneder var gått og nå var gode råd dyre, reise hjem igjen, krype til korset for den gamle sjefen, tape ansikt for alle kollegaer og venner å nei, ikke noen særlig vellystige tanker.

Men det er jo j*vlig mange barer i Pattaya, sikkert en som trenger en manager med lang erfaring. Snublet nesten da jeg fikk det første tilbudet fra en engelskmann, 9.000 i måneden, fri kaffe og 40% på all annen drikke, arbeidstid syv dager i uken fra 18:00 til 02:00! Det er ingen som har sett den store bareieren på flere måneder, spekulasjonene florerer naturligvis, men ingen vet noe med sikkerhet.

Mange timer var gått, utallige kaffekopper hadde funnet veien inn i tørste kropper, litt balancid som sukkerbiter tar vekk noe av den verste garvesyra. Skumringen senker seg brått og horisonten får den flotte rødoransje fargen. Vi ser på hverandre en stund uten å si noe. Stillheten synker sakte inn over oss begge, sitter vel med våre egne tanker for noen minutter før stillheten blir brutt av et forsiktig "pling, pling" fra en iskremselger. Kjøper hver vår og jeg tenner grillen og en gammel fjøslampe jeg tok med fra Norge for hundre år siden. Hel svinefilet grillet over ekte grillkull, nydelige friske grønnsaker, frisk frukt til dessert å jo da, vi forstår plutselig veldig godt hvorfor vi er her!